Hjem / Nyheter / Fargeopplevelse i industrimaling

Fargeopplevelse i industrimaling

Kort for deg med lite tid: Fargeopplevelse i industrimaling er et komplekst samspill mellom pigmentstørrelse, bindemiddel, fyllstoffer og herdemekanismer. Pigmentenes størrelse og fordeling påvirker glansen ved å endre overflatens mikroruhet og lysrefleksjon. Under tørking og herding endrer både bindemiddelets evne til å reflektere lys målrettet og pigmentenes orientering seg, noe som gjør at fargen i våt maling ofte ser annerledes ut enn i ferdig herdet belegg. Videre kan kjemiske reaksjoner og fyllstoffinnhold bidra til både glans- og fargeforskyvninger. Å forstå disse mekanismene gir ikke bare et bedre grunnlag for kvalitetskontroll og forventningsstyring, men bidrar også til å kommunisere mer presist med kunder om hvordan det ferdige resultatet vil se ut – og hvorfor.

Pigmenter, glans og endringer gjennom herdeprosessen

Industrimaling har som primærfunksjon å beskytte konstruksjoner mot korrosjon, kjemikalier, UV-stråling og mekanisk påvirkning, gi signalvirkning eller absorbere varme. Samtidig påvirker pigmentstørrelse og partikkelstruktur glans, lys interagerer med bindemiddel og fyllstoffer, og farger kan oppleves annerledes i våt tilstand enn etter full herding.

Pigmenters rolle i farge og dekkevne

Pigmenter er faste, uoppløselige partikler som gir maling dens farge, opasitet og i mange tilfeller også spesifikke tekniske egenskaper (for eksempel UV-stabilitet eller antikorrosjon). Pigmentpartikler fungerer ved å absorbere visse bølgelengder i lyset og reflektere andre – det er denne selektive refleksjonen som bestemmer fargen vi ser.

Pigmentenes størrelse og fordeling har direkte betydning for hvor effektivt malingen dekker underlaget, og for hvor mye lys som spres eller absorberes. Generelt kan pigmenter deles inn i to hovedkategorier:

  • Primære pigmenter (fargepigmenter, antikorrosjonspigmenter)
  • Fyllstoffer (kritt, barytt, silika osv.)

Pigmentstørrelse og glans

Glans er malingens egenskap av hvor speilende dens overflate er, dvs. hvor stor andel av lyset som reflekteres i en bestemt retning. En overflate med mye glans sender lyset i én retning, mens en matt overflate sprer det mer diffust.

Pigmentstørrelsen påvirker glansen på flere måter:

Overflateprofil og mikroruhet
Glans er sterkt knyttet til hvor glatt eller ru en overflate er. Dersom pigmenter eller fyllstoffer er store eller klumper sammen, resulterer dette i en ujevn overflate med mikroskopiske topper og daler. Disse ujevnhetene bryter lysbølgene og sprer dem diffust = overflaten virker matt.

Lysbrytning i bindemiddelet
Små pigmentpartikler som er godt fordelt i malingen vil i større grad forbli innkapslet i bindemiddelet og overflaten blir jevnere. Jo mindre partikler, desto større sannsynlighet for høyglans.

Pigmentvolumkonsentrasjon (PVK)
Forholdet mellom pigment (inkludert fyllstoff) og bindemiddel har enorm betydning for glans.

Lav PVK mer bindemiddel på overflaten høy glans

Høy PVK pigment/fyllstoff dominerer matt, porøs struktur

Med andre ord: store partikler = høyere ruhet = lavere glans, mens små partikler = glattere film = høyere glans.

Fargeendringer fra våt maling til herdet belegg

Det som ofte oppleves i industrimaling er at fargen på våt maling avviker tydelig fra fargen på det ferdigherdede belegget. Grunnen er flere fysiske og kjemiske prosesser som finner sted under tørking og herding.

1. Endring i lysbrytning når løsemiddel fordamper

I våt maling er pigmentpartiklene suspendert i et medium som består av bindemiddel og løsemiddel. Løsemiddelet reflekterer lyset annerledes enn det ferdige, herdede bindemiddelet.

  • Hvis løsemiddelet reflekterer mindre enn bindemiddelet, kan våt maling se lysere og mer melkeaktig ut.
  • Etter at løsemiddelet har fordampet, tetner bindemiddelfilmen og pigmentene fremstår klarere, dypere og renere i fargetonen.

Dette fenomenet er særlig tydelig i to-komponent epoksyer og polyuretaner.

2. Filmdannelse og pigmentfordeling (dispergering)

Over tid orienterer pigmentene seg bedre i bindemiddelfilmen etter hvert som viskositeten øker under tørking. Dette kan gi:

  • jevnere refleksjon
  • mer konsistent fargeopplevelse
  • mindre “skjold” eller striper

Noen systemer får også en liten fargeforskyvning i retning av mørkere eller mer mettet farge etter herding.

3. Kjemiske reaksjoner i herdesystemer

To-komponentsystemer (epoksy, polyuretan) gjennomgår kjemisk kryssbinding når basen reagerer med herderen. Under denne prosessen kan:

  • bindemiddelet gulne litt (særlig aromatiske epoksyer)
  • pigmenter interagere annerledes med bindemiddelet
  • overflatestrukturen endre seg

Aromatiske epoksyer er notorisk kjente for å gulne under UV-påvirkning. Selv uten UV vil en liten fargeendring ofte være synlig mellom våt og herdet film.

4. Fyllstoffenes rolle

Fyllstoffer som kalsiumkarbonat, talkum eller barytt påvirker lysabsorpsjon og lysrefleksjon. Når bindemiddelet fortsatt er vått, kan fyllstoffet være mindre synlig, fordi det er delvis “skjult” i emulsjonen. Etter tørking trer fyllstoffstrukturen tydeligere frem, noe som ofte gjør overflaten mattere, lysere eller mindre mettet i fargen. Dette gjelder særlig belegg med høy PVK.

Glansendringer under herding

Glans er som regel lavere i våt fase enn i herdet stadium, spesielt i høyglansprodukter. Årsaker:

  • I enkelte produkter kan glansen bli redusert under herdingen, særlig i maling som skal være matt og er tilsatt matthetsmiddel – her orienterer mattemiddelpartiklene seg under.
  • Overflatespenning i våt film gir mikroujevnheter som glattes ut når filmen trekker sammen.
  • Fordamping av løsemiddelet gjør at bindemiddelet får danne en tettere film, som gjør at lyset reflekteres mer i samme retning (= høyere glans).

Nyheter